sunnfjord

God söndagskveld alle....

Har hatt ei lugn helg med mamma og pappa, og Attila forstås...
Pappa har reist heimatte, så no er det mamma og meg igjen...
Inget gale med pappa, men eg tykjer det er bra når eg får sofaen åleine med mamma..
Japp...
Pappa er så bra (tenker fortsatt på köttbullarna i går.....)

Mamma er jo opptatt med så mykje, i hauet sitt...
Funderar, tenker, blablabla....

Men kva er lykke???
Mamma seier at det er såååå uendelegt mykje...
For min del er jo lykke ein god pölsebit, klare og nafse ein katt i nakken, uten mammas falkeblikk..
Jo, eg er som alle andre då... Likar og ligge inntil mamma, og ha det tryggt og godt..
Attila er ikkje på samme måte som meg..
Mamma forklarar det at det er med hunderasar, som med mennesker...
Vi er alle forskjellige...
At Attila er ingen "sofagris", som eg er......
Han veit at mamma elskar han..
Mens eg derimot må ha det bekrefta heile tida..

Mamma seier at det er slik med mennesker oxå...
Enkelte vil ha bekrefta at dei duger...
At dei er verdt noko...
At nokon elskar dei...

Mamma, ifölge psykologen ho hadde som ungdom, tilhöyrer lövetann/maskros barna...
Slike som alltid kjempar..
Finnast SÅÅÅÅÅÅÅÅ mange slike "barn"...
Som alltid springer rundt og håpar at lykken dukkar opp rundt neste hjörnet...
Og oppdagar, at slik er det ikkje..
Men klarar seg mot alle odds alikevel...

Mamma har hatt eitt foredrag om det for meg no, etter at pappa reiste..
(sukkar djupt over mammas foredrag)
Lykke er:

Når nokon du minst trur, sender ei helsing..
Og bryr seg..
Når nokon stoppar opp på vegen, og seier: Er så glad for at du alltid har tid til og vinke til meg, når du går forbi...
Når du opnar postkassen, og det er berre reklame.......
Når den du elskar seier at du er den beste og mest underbare i heile verda... (snyft)
Og legge seg på kvelden, og vite at mannen, barn, alle näre og ikkje minst vi samboere har det bra...
Når venner, enkelte venner som alltid er der, bryr seg...
Det er kärleik...
Og kärleik er eitt anna emne, som eg oxå skal kommentere, når eg får ha datoren...
Lykke er noko som man må tenke litt over...
Sette seg ned..
Kva har eg virkeleg og glede meg over??
Mamma gjere det ofte:
Setter seg ned i sofaen, seier til meg:

Eg har så mykje og glede meg over...
ALT...
Men kvifor er eg lei meg???
Og kjenner meg så ensom???
Har ingen grunn til det...
Men gjere det alikevel...

Vel, det er livets realiteter...
Samfunnet er blitt slik...
Vi har ikkje tid for kvarandre lenger....
Så er det berre.....

Lykke er det som gjere mennesket lykkeleg...
Og det er skilnad frå menneske til menneske...
Alle har sin "greie" som gjere ein lykkeleg..
Ta vare på det...
Livet er så kort!!!!!!

No er det ingen bönn lenger...
Mamma står klar med kobbelet, ut på tur, aldri sur..... Sukk...

Ha ein underbar kveld alle...
Er aldri forseint og glede nokon...

Stoooor kram i frå filosofen Smulisen