sunnfjord

Japp, her er eg igjen.. *sukk og dobbeltsukk*

Joda, no har eg og brorsan vore i Fritsla ei veke..
Og det betyr: Reise med tog til Göteborg, og pappa hentar oss med lille bilen...
Men denne gongen var faktisk togreisa rett så oki, om ikkje mamma hadde vore med, så kunne det faktisk ha vore toppen de lux.. Men så er det her i verden, mamma har lärt meg det at man kan ikkje alltid få det som man vil her i verden, og det fekk eg smertelegt erfare på den turen..

Vi gjekk på toget i Tanum, stima inn i hundevagnen.. Det var lugnt, ingen andre hundar som man kunne bite hauet av..
Eg fann meg i mitt öde, la meg ned i setet, Attila på golvet, mamma pusta letta ut, med stor iver fann ho fram den forbaskade boka om ångest.. Satte seg godt til rette..

Men serru, så kom vi til Dingle.. Jesus, eg holdt på og ta av.. Fem hundar gjorde sitt inntog, og det var forskjellige der, som eg godt kunne ha tenkt meg og måle tannkreftene mine med..
Men som sagt, mamma var med, ho pakka ned boka, og tok på seg "falkeblikket" sitt, og då kan man like godt legge av..
Iblandt funderar eg på om den kjerringa har auger i nakken.. *mumlar*
Men kva oppdagar eg???????
Jo, på setet bak oss, sitter to söte jenter, og dei vart enda sötare då eg oppdaga at dei hadde med seg sine husdyr i reisebur..
Tre feite kvite rotter, og dei stakkarane hadde ingen aning om at Jack Russel er "rottehund".. Trallalala...
Som tur var, så hadde ikkje mammas falkeblikk oppdaga det enno..
Puh..
Eg svetta...
Eg dregla...
Ville berre pröve og smyge meg inni mellom setet, berre kvesse tenner, og berre sette dei i nakke på disse feite greiene..
Men, tilslutt så oppdaga mamma at det var noko intressant bak oss, og vende seg om...
Japp, mamma er mamma, og vart heilt til seg i trasene:
Åhhh.. så söte..
Bla bla bla, masse "suss og nuss prat"..
Trudde eg skulle gå av hengslene totalt når mamma bandt meg fast til setet, og böyde seg bak og klappa dei..
Mysa med dei, sa at dei var fine osv..
Og eg måtte sitte der i setet, og kom ingen veg..
Mamma er faktisk rett så usympatisk, om eg tenker meg om..
Ei rotte eller to, eller tre for den del, det hadde vore skikkeleg helg for meg, det var tross alt fredag..
Og eg stressa og stressa, men til slutt så fatta eg at mamma hadde lagt rösten sin laaaaangt ned i skorna, og då skal man ta det lugnt..
Ikkje bra når mamma verte smågrinete..
Som tur var, så gjekk dei av för Göteborg..
Mamma henta rösten sin opp igjen, klappa meg og sa at eg var ein liten duttenutt..
Og det likar eg, men tenker fortsatt på disse tre feite, smaskige, dumme og irriterandes rottene...

Kraaaam frå Smulisen